Dette er Mobilmuseets letteste telefon. Med sine 60 gram (med slim battery) er den 20-30 % lettere enn det som normalt beskrives som minitelefoner. Volum er 63 cm2. En ordentlig dametelefon, som også passer utmerket som nummer-2 telefon. Tastene er små og ikke svært brukervennlige. Da den ble lansert i slutten av 2002 vakte den mye oppmerksomhet, utelukkende på grunn av størrelse og vekt. Ytelsesesmessig er der ikke så mye å skryte av, den har de vanlige basisytelsene fra den tiden, mangler GPRS og IR, men har WAP og ganske bra minnekapasitet.
Skjermen på telefonen er sort/hvit. Med sin størrelse passer den best for (små) barn med små hoder, med telefoner av denne typen blir det fort et kompromiss – skal man holde høytaleren nær øret eller mikrofonen nær munnen, begge deler lar seg ikke gjøre samtidig. Sony Ericsson T600 er derfor en klassisk eksponent for de såkalte ristetelefonene – brukere flytter dem mellom øret når de lytter og munnen når de snakker, en slags risteøvelse i langsomt tempo.
T600 ble anmeldt av IT-avisen i September 2002. I en kommentar heter det at "telefonen har også ordbok (T9) for den som foretrekker dette". I 2007, da dette skrives, virker uttalelsen som en pussighet, kun oldemødre har utsatt å ta T9 i bruk – mye skjedde på 5 år.
Pris i 2002 var 3.000 kroner
Moblimuseets versjon er i meget god stand, man kan knapt se at den er brukt. Den er i farge marineblå. Den måler 92x41x20 mm.
Sony Ericsson T600 er donert av L. Restad (mobildamen).
Leave a Reply