Det gikk bare to år mellom lanseringen av 5510 og 6810. Begge har et fullt alfanumerisk tastatur, men 6810 har "gjemt" tastaturet på en måte som gjør at den ser nesten helt ut som om vanlig telefon. Det er ganske enkelt å forstå hvorfor 5510 ikke ble en suksess, men litt vanskeligere er det å forklare at heller ikke 6810 ble populær. Ideen er tross alt ganske god, du har en vanlig telefon, med en ganske vanlig størrelse, og så integrerer du et tastatur som kun tas frem når det skal skrives meldinger. Mobilmuseets enkleste
forklaring på dette er at også denne fikk et nerdestempel da den kom i 2003, og at ungdomssegmentet var blitt så vant til å skrive med en hånd at det ble vanskelig å skifte til å bruke begge hendene for å skrive. Dersom telefonen hadde vært mer avansert, og vært markedsført som en businesstelefon, er det mulig den hadde blitt populær i proffsegmentet.
Nokia 6810 har en relativt liten skjerm med 128 x 128 punkters oppløsning, den veier 122 gram, og måler 119x55x23 mm. Den har blåtann, IR og radio, og et lite minne. Mobilmuseets versjon er i sølv og gull, og ser meget elegant ut på avstand.
Mobilmuseets versjon er ubrukt.
Leave a Reply